Driftskostnader rundt 15 milliarder kroner.

Fra InfoArena 2014 som ble arrangert av Lofoten mot Sellafield, Bellona, NDA og Sellafield Ltd i Løndon. Fra venstre: Robbie Huston (NDA), Nils Bøhmer (Bellona), Jeannie Stokes (Sellafield Ltd.), biskop Tor (møteleder), Per-Kaare Holdal (LmS) og Rex Strong (Sellafield Ltd.).
Den allmenne oppfatningen av Arktis som et rent område, har det blitt stadig klarere
at dette viktige økosystemet ikke har unngått effekter av industrialisering og utvikling.  Bevis for forurensning og av vedvarende organisk forurensning, tungmetaller og radioaktivitet har blitt sluppet ut siden 1950-tallet, men dessverre ikke tiltrekke mye offentlig interesse.  I 2004 var Lofoten mot Sellafield med på å få stoppet direkte utslipp av radioaktiv forurensning fra Sellafield, men mye gjenstår dessverre fortsatt.

Børge Brende og NDA-sjef John Clark ved miljøsøylen i Lofoten,

Selv om aktivitetene til flere land som har sluppet radioaktive nuklider til det arktiske miljøet for tiår er redusert betraktelig, foregår dette allikevel fra enkelte atomanlegg.

I USA, er en spesiell bekymring for en mulig trussel mot inuitiske lokalsamfunn i Arktisk, med sine tradisjonelle matforsyninger, og andre fiskeriressurser. Virkningen av dumping radioaktivt avfall i arktiske farvann er også en viktig bekymring for andre nasjoner, spesielt Norge, som er avhengig av en stor fiskeri i Barentshavet.  Det er derfor svært aktiv i å støtte for å få redusert truslene for dette.  I Norge er det først og fremst primærnæringen som rammes.  Sist høst ble det målt høyt nivå av dette både i lam og rein.

Nylig ble det sendt en TV-reportasje på BBC som tok med seg seerne for første gang inn på Sellafield-anlegget. Storbritannias kjernefysiske hemmeligheter: Inside Sellafield var en time lang reportasje om britisk atom historie og sentrale rolle hadde Sellafield-anlegget.  Professor Jim Al-Khalili tok oss med på en reise gjennom den britiske atomalderen, fra Windscale der reaktorene ble brukt til å utvikle plutonium til de første britiske kjernefysiske våpen, til brannen i 1957 og Thermal Oxide reprosesseringsanlegg (Thorp) som fortsatt er i drift i dag på Sellafield.

Lofoten mot Sellafield og Bellona har har årlige møter med Nuclear Decommissioning Authority (NDA) og Sellafield Ltd. hvor vi fokuserer på mulighetene for å håndtere de 140 tonn plutonium som er lagret på atomanlegget. Dette er det største lager av sivil plutonium i verden og presenterer det en rekke problemer.  Statens Stråleverns rapport fra 2011 utgjør dette også en trussel for våre land og havområder. Totalt aktivitetsnivå er ca. 100 ganger det som ble sluppet til atmosfæren fra Tsjernobylulykken i 1986. En eksplosjon i lagertankene på Sellafield-anlegget kan gi alvorlige konsekvenser for de nordiske land- og havområder. Store områder vil kunne berøres og viktige områder for matproduksjon vil kunne rammes hardt. Konsekvensene blir langvarige i naturmiljø og utmarksområder. Statens Strålevern i Norge har utgitt en rapport som viser at hvis det skulle skje en eksplosjon og 1% av væsken i disse gamle tankene skulle bli tatt med vinden over norske landområder vil dette bli opp til 10 ganger Tsjernobyl.

Det trengs 5-10 kg plutonium til å lage en atombombe, så 140 tonn er en meget urovekkende mengde som lagres i gamle tanker på Sellafield-anlegget i Cumbria. I samtalene med Nuclear Decommissioning Authority og Sellafield Ltd. er det akseptert at en langsiktig plan må utformes for å tømme disse gamle tankene. Dette, derimot, er hvor ting begynner å bli vanskelig. Den nødvendige ressurser som trengs for at plutonium skal kunne reprosesseres til atombrensel er massiv, men det er flere konkurrerende teknologier kjemper om godkjenning, og ingen av disse er godt utprøvd som økonomisk levedyktig.

Øverst på listen, og den britiske regjeringens nåværende foretrukne, er teknologi som bruker mixed oxide fuel, eller MOX. MOX er fremstilt ved blanding av plutonium med naturlig eller utarmet uran for å skape et stoff som er lik, men ikke identisk, til det lav-anriket uran som brukes i de fleste kjernefysiske anlegg i dag. Men til tross for siste bekymringer, er det i realiteten ingen mangel på uran i dag, så ingen stort behov for å supplere den med MOX i dagens reaktorer.

For å komplisere saken ytterligere, å utvikle MOX er på ingen måte en kurant prosess. Et Sellafield MOX anlegg ble bygd i 1997, ikke i drift før 2001, og ble stengt i 2011 etter en dårlig ytelse og produserte kun 5 tonn MOX i sine første fem år.  Det ble bygd med sikte på en kapasitet på 120 tonn i året. Total konstruksjon og driftskostnadene var rundt 15 milliarder kroner. Mens Frankrike har hatt en viss suksess i å produsere MOX, bygging på USAs MOX produksjonsanlegg på Savannah River ble stoppet og kan ikke være i drift før 2033.

Et annet alternativ som ligger på bordet er PRISM. Det er utviklet av GE Hitachi (GEH) og er en natrium-avkjølt hurtig reaktor som benytter en metallisk brensellegering av zirkonium, uran og plutonium. GEH hevder PRISM ville redusere plutonium raskere enn MOX og være den mest effektive løsningen for Storbritannia. Problemet er, til tross for å være basert på etablert teknologi, en PRISM-reaktor ennå ikke bygget, og Storbritannia er forståelig nok litt motvillige til å forplikte seg på denne løsningen. Det blir sett på som noe av et sjansespill, men er fortsatt med i vurderingen sammen med i dag mer favoriserte MOX-alternativ.

Midt i all usikkerheten, er en ting sikkert. Uansett hvilken beslutning som blir tatt, vil en andel av plutonium ender som avfall, og vil være et lagringsproblem.

Per-Kaare Holdal har vært flere ganger i Sellafield, her i 2009
sammen med  daværende miljøvernminister Erik Solheim.
Per-Kaare Holdal fra Lofoten mot Sellafield skal møte representanter fra det britiske energi- og klimaendringsdepartement (DECC), Nuclear Decommissioning Authority og Sellafield Ltd. i slutten av måneden for å få en statusoppdatering på utfordringene ved Sellafield.  Han vil også legge fram en skisse for møte i Lofoten i slutten av juni 2016 hvor dette blir en viktig del av agendaen.  Holdal sier at han håper norske myndigheter og politikere stiller opp  på dette møtet for å legge press på britene slik at trusselen for atomspredning til norske og nordiske områder blir ytterligere redusert.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Møter miljøvernministeren