Vår blå åker og grønt havbruk


Norges langstrakte kyst er meget velegnet til algedyrking, men per i dag nøyer man seg med å høste naturlige algeforekomster.

I Kina er grønt havbruk allerede milliardindustri, mens man i Norge fortsatt driver med mye grunnforskning på området.



Algene utgjør størstedelen av biomassen på jorda, og de blir nyttet kommersielt til en rekke produkt. 90 prosent av alle alger som inngår i industriell produksjon stammer fra algedyrking, og det er Asia som er ledende på verdensmarkedet.

Alger (latin: algae; tang, tare, "sjøgress", "grønske") er et fellesnavn for en mengde vannplanter, fra mikroskopiske encellede arter (mikroalger), til tang- og tare-arter med mange meters omfang (makroalger). Algene er fotosyntetiserende organismer som benytter energi fra sollyset til å omdanne CO2 og uorganiske forbindelser til organiske forbindelser, som f. eks proteiner, lipid og karbohydrater. De aller fleste algene lever i saltvann, men du finner dem også i alle andre habitater på jorden. Enkelte alger, slik som noen grønnalger, lever i symbiose med sopp og danner lav.
Makroalgene tang og tare dyrkes i sjøen, etter et oppal av småplanter på landbaserte anlegg. Småplantene “plantes” ut i havet, festet til nett, rep eller strips. Her kan de vokse seg høstemodne.   De gode vekstforhold i havet kan gi en avling på mellom 3 til 10 ganger så høy biomasse per arealenhet enn på land.
Sukkertare
Siden makroalger kan brukes til mange forskjellige formål til mat- til energiproduksjon er mulighetene for utnyttelse av denne ressursen mange.

Dyrking av tang og tare, eller makroalger, er en miljøvennlig og bærekraftig form for havbruk som kan bli et sentralt bidrag til det grønne skiftet.  På lik linje med planter bruker alger sollys som energikilde og blant annet CO2 som næringsstoff til å produsere biomasse (fotosyntese).  CO2 er maten til algeproduksjonen og dermed et positivt bidrag i klimakampen.  Det har vært er en negativ utvikling over flere år ved den naturlige tang- og tareproduksjonen.  Dette gir dårlige oppvekstvilkår for yngelen langs hele kysten og utsetting av nye kulturer kan også bidra positivt på denne måten.  Produksjon av alger er altså både miljøvennlig og bærekraftig. I tillegg gir grønt havbruk en merverdi knyttet til oppdrett. Et makroalge-anlegg krever ikke tilførsel av ekstra energi siden de vokser under lokale og naturlige forhold, og samtidig tiltrekker algene seg en flora i det området som benyttes. Vi ser også at der disse anleggene plasseres, blir det igjen populære gyteområder. I tillegg, kan algedyrkning bidra til å redusere de negative sidene ved lakseoppdrett ved et vis opptak av næringssalter i fôr av avfall fra oppdrettsanleggene. På denne måten har et samspill med annen oppdrett også sine fordeler.

Sintef spår at Norge innen 2050 kan produsere 20 millioner tonn tang og tare til ulike formål, med en årlig verdi på 40 milliarder kroner. Lønnsomhet kan imidlertid oppnås med lavere volumer og høy kvalitet til utvalgte markeder. Tare til mat er et slikt marked. Forholdene langs norskekysten, med sine friske rene farvann, er velegnet for dyrking av tare til mat av svært høy kvalitet.

Sunne og næringsrike makroalger er en råvare som i mange sammenhenger omtales som havets grønnsak. I deler av Asia er alger en del av det daglige kostholdet, og dette er dermed også et stort marked. I Norge er råvaren fortsatt relativt ukjent, men markedet er gryende, og vi skal ikke lenger enn til Danmark før produktutvikling av mat med makroalger som ingrediens er i vekst.
Avlingen av alger i sin tur kan brukes lokalt eller industrielt til produkter innen mat til menneskeføde, helsekost, kosmetikk, dyr- og fiskefôr.

Kilde: Sintef og forskning.no

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Møter miljøvernministeren