Guardians of our Common Seas

Havet truet av surere og høyere temperatur. Innen 2050 frykter man at de store korallrevene kan være ødelagt.I annen omgang venter man at visse typer plankton som opptrer i så store mengder at de faktisk lar seg fotografere fra verdensrommet, vil rammes. Det dreier seg om planteplankton, i første rekke typen coccolithoforider med kalsittskall. For disse blir det mer vanskelig å produsere skallet. Dette er plankton i bunnen av næringskjeden som alt liv i havet, direkte eller indirekte, er avhengig av. Kontinuerlig opptak av karbondioksid fra luften som i sjøen omdannes til karbonsyre. Særlig mikroorganismer som plankton, koraller og mindre skalldyr står i fare for å rammes, på sikt også større organismer. Fortsetter surhetsgraden i havet å øke, vil den kjemiske balansen bli forrykket, og kan i verste fall utslette visse former for liv, skriver det anerkjente britiske tidsskriftet Nature. - Forsuring av verdenshavene representerer kanskje en større trussel enn global oppvarming, sier ose...

Miljøvernere blir ofte betegnet som miljøaktivister eller aktivister som er mot det meste. Utviklingen i dag med klimaendringer for vår klode viser at verden er liten også i denne sammenheng. Det er grenser på hvor mye giftstoffer som kan spres ut fra menneskeheten. Undertegnede har lenge jobbet med problemene omkring brukt atomavfall, frykter nå at klimaproblemene skal føre til økt bruk av kjernekraft. Når det gjelder atomindusti og atomavfall har jeg nå fått tilgang til en rapport utarbeidet av Østerrike om status på vår jord, miljø og utsiktene framover. Dette er lesestoff som kan ødelegge nattesøvnen for en hver og det er all grunn for enhver å bli aktivister for miljøet og våre barns framtid. Alternativ energi er tema og løsningen for mange nasjoner er atomkraftverk. Dette er en negativ utvikling og vår klinkekule kan bli en bombe. Det er ikke for ingenting at verden er mot at Iran og Nord-Korea skal bygge atomkraftverk. Terrorfaren og avfallshånteringen finnes det ikke løsn...

Det øverste laget i verdens hav – vår felles blå åker – har blitt 30 prosent surere enn før 1860. Og årsaken er det i dette tilfellet ingen tvil om, nemlig menneskelig forurensning med utslipp av CO2. Denne forsurningen skjer ved at havet tar opp CO2 direkte fra atmosfæren. Når CO2 oppløses i havet dannes kullsyre som øker surheten. Vår felles blå åker tar opp ca. 30 prosent av alle våre CO2-utslipp og siden førindustriell tid har over 50 prosent av menneskelig utslipp havnet i havet. Forsurningen av norske havområder er i ferd med å bli et stor problem som vi er nødt til å ta tak i omgående. Dette kan få store konsekvenser for våre fiskerier, havbruksnæringen og turismen langs hele vår kystlinje. Dette fører til at forskjellig plakton som forskjellig fiskearter lever av vil bli kraftig redusert og vi vil se effekten av dette allerede i 2030 i Barentshavet. Undertegnede har deltatt som representant i referansegruppen for forvaltningsplanen og er egentlig blitt skremt over hvor li...