Gledelig atom-utvikling med påfølgende CO2-utfordringer

Den tyske regjeringen er enig om å stenge alle atomkraftverkene i landet innen 2022, opplyser miljøvernminister Norbert Röttgen. De fleste av kraftverkene skal være ute av drift i 2021, men tre av dem skal holdes i reserve i ytterligere ett år i tilfelle av kraftmangel.

Enigheten ble oppnådd på et møte mellom lederne for koalisjonspartiene på kontoret til statsminister Angela Merkel i Berlin. Dette vedtaket er en konsekvens av den store frykten blant tyske velgere for at Tyskland skal rammes av en atomulykke, en frykt som er styrket etter ulykken i Fukushima etter tsunamien i Japan.

Tyskland blir med vedtaket det første større i-landet som tar konsekvensen av truslene som atomkraft utgjør. De sju eldste kraftverkene ble stengt allerede umiddelbart etter ulykken i Japan. Partilederne ble enige om stengningen etter at et panel bestående av biskoper, partiledere og andre samfunnstopper lørdag anbefalte å stenge atomkraftverkene i løpet av de neste ti årene. Panelets detaljerte forslag for å erstatte de 22 prosentene av energien som atomkraftverkene står for i Tyskland, blir offentliggjort mandag. Blant forslagene er bygging av gasskraftverk og vindmølleparker.

Det er en meget gledelig utvikling i Tyskland, noe som vi håper verdens ledere merker seg. Det må satses på fornybar energi og ren energi. Her har Norge også et ansvar som energileverandør.

Utslippene av klimagassen CO2 økte i Norge med 2,6 millioner tonn i fjor, til 45,4 millioner tonn. Det er det høyeste utslippet av CO2 siden utregningene startet i 1973.

Ifølge Det internasjonale energibyrået IEAs beregninger som avisa The Guardian har fått innsyn i, førte ny økonomisk vekst med seg en økning i CO2-utslippene på 1,6 gigatonn. Det er den høyeste utslippsøkningen på ett år hittil. IEA mener de årlige energirelaterte utslippene ikke bør overstige 32 gigatonn i 2020. Ifølge IEAs beregninger var utslippene i 2010 på 30,6 gigatonn, og rundt tre firedeler av økningen var i framvoksende økonomier.

Norge er i dag en stor gasseksportør og vi bør gå foran i teknologiutviklingen når det gjelder gasskraftverk. Det finnes norsk- og utenlandsk teknologi som ivaretar energiproduksjon av gass som har 100 % CO2-fangst. Vi bør derfor satse stort på å få satt denne teknologien i produksjon sett også ut fra den negative utviklingen av norsk og internasjonale CO2-utslipp. Oxyfuel-teknologi er en teknologi som øker utnyttelsesgraden opp mot 50% i et gasskraftverk og har 0-utslipp av CO2. Denne teknologien bør i første omgang bli satt i prøvedrift for i neste omgang satt i drift i områder med energibehov.