Verden har veldig mye atomavfall som bare hoper seg opp

Foto fra Sellafield som viser gamle tanker med atomavfall (The Ecologist) 

Storbritannia sliter med et lignende dilemma og i stor skala. Kjernekraft har spilt en stor rolle i Storbritannias energibruk de siste 30 årene, men nå kommer regningen; atomenergi produserer skadelige avfallsstoffer som må forvaltes i årtusener. Ved slutten av århundret, vil Storbritannia ha rundt 300.000 kubikkmeter høyradioaktivt avfall, nok til å fylle omtrent en fjerdedel av Wembley stadion. Og Storbritannia har en rekke gamle atomreaktorer som produserte avfall som er mye vanskeligere å håndtere enn materiale fra moderne atomreaktorer.


Radioaktivt avfall er et meget farlig avfall fordi det fortsetter å være farlig for titusener til millioner av år. For å sette det i sammenheng, for 10.000 år siden jaktet våre forfedre med pil og bue. Hvem vet hva som vil skje i de neste millioner år?

For øyeblikket er det meste av Storbritannias radioaktivt avfall som er lagret på bakkenivå i tanker og bygninger i Sellafield. Zoe Shipton, professor i geologiske engineering ved Universitetet i Strathclyde, sier til The Guardians: "Dette kan ikke fortsette på lang sikt, avfallet som ligger lagret på bakkenivå vil bli utsatt for mange mulige trusler, inkludert terrorisme, tsunamier og klimaendringer."

Tankene og bygninger krever også løpende vedlikehold. Med tanke på at den eldste sivilisasjonen, de gamle egypterne, var bare rundt for 3500 år, er det naivt å tro at vi kan videreføre informasjon om hvordan du kan overvåke og vedlikeholde disse bygningene for hundretusener av nye generasjoner. Den beste alternativet, selv om mange eksperter er bekymret for løsningen,
 er å deponere avfallet under bakken.

Dette som nå skjer i en rekke land, inkludert USA, Frankrike og Finland. Rebecca Lunn, professor i geologi ved Universitetet i Strathclyde, sier til The Guardian: "Deponering av atomavfall i fjell innebærer bygging av en presisjonskonstruerte anlegg dypt under bakken der avfallsbeholdere må nøye manøvreres. Før byggingen av en geologisk deponi kan bli vurdert, må teknologi bli utviklet som beviser at anlegget vil være trygg over millioner av år. "

Sikkerheten kan ta mellom 10 og 20 år å utvikle og involvere gransking av området og vitenskapelig modellering for å forutsi hvordan området vil tåle et slikt anlegg. Det er ingen one-size-fits-all løsning og utforming av en geologisk depot avhenger av klippen som anlegget blir bygget (ikke alle områder vil være egnet) og hvilke typer avfall som kastes. I ett design, er avfall pakket inn i beholdere laget av tykk stål eller kobber. Integriteten av beholderen sikres ved å forhindre deres korrosjon, minimalisere risikoen for skade ved jordskjelv og konstruksjonshindringer for å stoppe enhver stråling hvis det ikke unnslippe når overflaten.

Det er for øyeblikket ingen geologiske områder i Storbritannia som det er blitt enighet om skal utvikles til atomavfallsdeponi.  Sellafield ser ut til å være den lettvinte løsningen for både Storbritannia og resten av atom-verden i enda mange år.

Denne trusselen vil berøre oss også og dermed blir det tema også på InfoArena 2014 i London 20. og 21. november i år.  Fra Norge vil politikerne Arne Ivar Mikalsen, Venstre og Per-Rune Henriksen, AP og Nordisk Råd være representert.  Den norske miljøvernminister har takket nei til å delta.