Svensk atomavfall

 

11.000 tonn må plasseres et sted. Helst skilt fra alt liv i 100 000 år. Et spørsmål om marihuana. Enkelte politikere – hovedsakelig Ebba Busch og Nyamko Sabuni – mener miljøvernminister Bolund trekker ut i saken for å slippe å ta avgjørelser. Bolund forsvarer at saken trekkes i langdrag.

Mye er sagt i debatten. Noen ganger med uærlige retoriske utglidninger fra alle mulige kanter.

Hvordan er det egentlig? Vel, slik:

For ti år siden søkte selskapet Swedish Nuclear Fuel Management (SKB) om tillatelse til å lagre inntil 6000 kobberbeholdere, omgitt av leire, i bergtunneler like nord for Öregrund.

2. Jord- og miljøretten avga i 2018 en lang og detaljert uttalelse til Regjeringen.

3. Uttalelsen slo fast at regjeringen ikke kunne godkjenne SKBs fremgangsmåte.

4. Retten viste til at SKB ikke har vist at kobberbeholderne holder.

5. Fem ulike prosesser kan bryte ned kobberet, ble varslet av retten.

6. Regjeringen krever svar fra SKB. Det ble også mottatt utfyllende svar.

7. Tilleggssvarene ble ansett som akseptable av noen, men ikke alle.

8. Kgl. Teknologiske høgskole meddelte at SKBs tilleggssvar slett ikke var tilstrekkelig med hensyn til holdbarheten til kobberbeholderne til å gi klarsignal til avfallslagring.

9. Som svar på dette meldte SKB at de ville komme med ytterligere tillegg. Dette ville gjøres ved å "rapportere resultater fra kobber som har vært nedsenket i stein i 20 år".

10. Dette resultatet stammer fra et eksperiment som først og fremst skulle «undersøke om leiren som skal omgi kobberkapslene vil fungere etter hensikten».

11. I forsøket var det også kobberrør som ble varmet opp til den temperaturen som er aktuelt når kapsler med radioaktivt avfall deponeres i henhold til metode SKB har valgt.

12. For et år siden sendte SKB en rapport med redegjørelse for hvordan kobberet reagerte.

13. Den svenske strålesikkerhetsmyndigheten meddeler at den er fornøyd med rapporten.

14. Kritikk fra blant annet professorer ved KTH kommer frem. De påpeker at «det er merkelige hull i rapporten» og påpeker at «kobberoverflatene i forsøket har tæret på i bemerkelsesverdig grad».

15. SKB hevder at selve korrosjonen faktisk stopper etter relativt kort tid.

16. Kritikerne fra blant annet KTH mener tvert imot at rapporten faktisk sier at «tvert imot så de mest oppvarmede kobberflatene ut til å ha økt over tid».

17. Å publisere et bilde viser at korrosjon er "svært omfattende".

18. SKBs rapport blir nå kritisert for ikke å "inkludere noen detaljerte korrosjonsresultater med metallografiske tverrsnittsbilder og analyser av korrosjonsprodukter fra de varmeste kobberoverflatene ...".

19. Dette er dypt problematisk fra vitenskapelig praksis, kunngjort i den harde kritikken.

20. Nå krever alt fra professorer i korrosjonsteori til Svenska Naturskyddsföreningen og Miljöorganisasjonenes atomavfallsgjennomgang at regjeringen tvinger SKB til å rapportere de manglende forsøksresultatene.

21. Regjeringens tverrpolitiske atomavfallsråd vurderer også at det er langsiktige usikkerheter.

22. Ingen land i verden har ennå etablert et sluttdepot for brukt kjernebrensel. Finland har begynt å bygge, men det er ikke deponert brukt kjernebrensel.

23. Å bygge og drifte et sluttdepot er et langsiktig prosjekt, det kan ta opptil et århundre. Sluttdepotet skal også være trygt i minst 100 000 år.

Ut fra hvordan ting står til, virker det for meg nærmest absurd hvordan hovedsakelig Ebba Busch og Nyamko Saboni gjennom sin retorikk fordummet debatten ved å kreve at regjeringen godkjenner SKBs søknad før spørsmålene faktisk er besvart.

Husk at noen partier også ønsket å godkjenne tidligere - nå forkastet eller revidert - metoder som SKB foreslo.

Deres uansvarlige retorikk og krav ser ut til å være basert på en slags ideologisk holdning – de samme partiene har gjennom deler av sin historie latterliggjort vind og sol.