Den største seieren for kysten og havet

 I den lange kampen mot atomforurensningene til vårt felles hav, var media en viktig aktør.  Vi har flere ganger sagt at nøkkelen til suksess i kampen som "Lofoten mot Sellafield" førte fra år 2000 til 2019, var samarbeidet mellom 

eksperter, politikere og kystbefolkningen.

Men i denne kampen, spilte også media, både lokal- og riksmedia, en meget viktig rolle, og jeg vil i denne omgang trekke fra Lofotposten som fulgte oss fra start til mål i denne lange kampen.  

Vi fikk takk fra Lofotposten, og vi takker tilbake for den viktige jobben dere gjorde.  

Jeg trekker fram to lederartikler fra Lofotposten i denne omgang:

Seier for kysten

 24.06.03 18:46

Vi skryter gjerne nok en gang av det engasjementet Lofoten mot Sellafield har utvist i arbeidet med å stoppe radioaktivt utslipp i havet. Og vi ser at pågangsmotet har båret frukter når kabinettminister Margaret Beckett skriver et brev til gjenvinningsanlegget, og ber om at utslippene til havet stanses i 9 måneder.

Vår egen miljøvernminister, Børge Brende, nøler ikke med å gi Lofoten mot Sellafield mye av æren for at det nå går mot en midlertidig stans. Det er meningen at mens utslippene holdes tilbake i trekvart år skal det utredes andre alternativer for lagring av det radioaktive avfallet.

At Sellafield nå nærmest får pålegg om utslippsstans er en seier for hele kysten. Det radioaktive stoffet technetium 99 som gjenvinningsanlegget har spydd ut i havet, har en nedbrytningstid på flere tusen år. I mellomtiden lagres det i levende organismer som befinner seg i havet. Slik sett er utslippet en trussel også mot mangfoldet i havet rundt Lofoten, og mot det gode ryktet vi har for å ha ren mat og rent sjøvann.

Vi er krye over at folk fra Lofoten har gått i spissen for et opprør mot den globale forurensningen. At folk fra utkanten har tatt opp kampen mot et storkonsern på vegne av oss alle. Ildsjeler som Johs Røde, Per Kaare Holdal, Harold Holtermann og Astrid Arnøy, for å nevne noen, har gjort en uvurderlig innsats.

Vi tror nok ikke slaget er vunnet ennå. Det kan vi først slå fast når den britiske regjeringen forbyr slike utslipp. Men vi har tro på at denne stansen kan føre til at man får fram nye lagringsmetoder, som kan være så attraktive for Sellafield-anlegget, at de blir valgt framfor det å fortsette med utslipp i sjøen.

Per Kaare Holdal sier til Lofotposten i går at kampen skal fortsette, og at han er glad for det pusterommet på 9 måneder som man nå får. Han påpeker at det er viktig at dialogen med eierne av Sellafield, og med de britiske politikerne, må fortsette.

Vi tror Holdal har helt rett i sine vurderinger. Bare gjennom et konstant press mot politikerne i England, kan man oppnå forståelse for at havet som tilhører alle land, ikke kan benyttes som søppelplass. Like viktig er det at vår egen miljøvernminister fortsetter en uforsonlig linje når det gjelder å få en permanent stopp i utslippene.

Livsviktig miljøseier

21.04.04 18:10

Britenes beslutning om å stanse de radioaktive Sellafield-utslippene hilses med jubel og gledesytringer fra landsende til landsende på vår side av Nordsjøen. Og med all grunn. Ekstra stor grunn er det til å juble i Lofoten hvor den folkelige aksjonen Lofoten mot Sellafield har vært en viktig pådriver i kampen mot de farlige utslippene.

Ildsjelene i organisasjonen har ikke latt norske og engelske myndigheter glemme den trusselen technetium 99 har representert.

Det radioaktive stoffet som gjenvinningsanlegget har spydd ut i havet, har en nedbrytningstid på flere tusen år. I mellomtiden lagres det i levende organismer som befinner seg i havet. Slik sett er utslippet en trussel også mot mangfoldet i havet rundt Lofoten, og mot det gode ryktet vi har for å ha ren mat og rent sjøvann. Vi retter en stor takk til Lofoten mot Sellafield for det engasjementet de har vist i denne saken. Selvsagt må de også dele noen av æren for at utslippene stoppes med andre.

Statsminister Kjell Magne Bondevik meldte på sin side om en «stor seier for Norge», da beslutningen til den britiske regjeringen ble endelig bekreftet i går. Også dette er det utvilsomt dekning for. Norge har vært en pådriver, og ikke minst kan miljøvernminister Børge Brende plassere en fjær i sin hatt. Men som både Bondevik og Brende poengterte, er det en bred aksjon og en iherdig innsats på mange nivåer som har ført fram til denne miljøseieren. I kampen mot Sellafield har vi sett et konstruktivt samspill mellom våre fremste faglige instanser, regjeringen og andre politiske myndigheter, organisasjonslivet, kommuner og frittstående miljøaktivister.

Slik sett har Sellafield også blitt et symbol på miljøpolitisk arbeid på tvers av faglige, politiske, geografiske og andre grenser - og selvsagt i samspill også med tilsvarende aktiviteter i de andre landene som mest direkte er avhengig av Nordsjøen som matfat.

For når det gjelder forvaltningen av viktige matressurser og hele det økologiske systemet som Nordsjøen representerer, er vi alle i samme båt. Her kan nok forståelsen fortsatt være noe ujevnt fordelt. Men Sellafield bør brukes internasjonalt, som et eksempel på at det nytter med et seriøst miljøengasjement.