Plutonium ved Sellafield skaper økt bekymring
Lofoten mot Sellafield ba Klima- og Miljøvernminister Trine Sundtoft om et møte på grunn av at vi var bekymret over signalene fra England. Vi ble invitert til departementet den 13. februar og politisk rådgiver Jens Frølich Holte tok i mot Per-Kaare Holdal.
Først og fremst var det på grunn av at vi mottok 31.1. telefonbeskjed fra Nuclear Decommissioning Authority i England om at det nylig har skjedd en lekkasje ved atomanlegget.
Sammen med Holdal fra Lofoten mot Sellafield var også samarbeidspartner gjennom alle år, Nils Bøhmer fra Bellona. Vi hadde et kontruktivt møte med politisk rådgiver Jens Frølich Holte og gjennomgikk utfordringene ved det gamle atomkraftverket. Vi har håp om å få Klima- og Miljøverndepartementet med på en sterk innsats for å få fjernet risikoen for atomspredning over norske hav- og landområder som kan tilsvare minst 7 ganger Tjernobyl. Det er først og fremst de gamle tankene med plutonium som krever konstant nedkjøling.
Holdal overleverte et brev fra Lofoten mot Sellafield som beskrev utfordringen. Vi har merket oss at Nuclear Decommissioning Authority gir flengende kritikk til Sellafield atomkraft-reprosesseringsanlegget. Det er framkommet i en serie av kritiske brev skrevet av John Clark, leder for Storbritannias Nuclear Decommissioning Authority (DNA). John Clarke anklaget Nuclear Management Partners på (NMP) for å undergrave tilliten og skade hele prosjektets omdømme. John Clark burde vite hva han snakker om i og med at han var tidligere sjef nettopp ved Sellafield. Vi stiller oss bak hans kritisiske bemerkninger og det er nettopp det vi de siste årene har fokusert på.
I tillegg får driverne av Sellafield-anlegget sterk kritikk av det britiske National Audit Office (riksrevisjonen). De har ikke avklart hvordan de i framtiden skal håntere det store og kritiske lagret av plutonium ved anlegget.
Statens Strålevernet fikk et oppdrag av Miljøverndepartementet utarbeidet en rapport hvor de har estimert miljøkonsekvensene i Norge av en hypotetisk ulykke ved Sellafield-anlegget i Storbritannia. Utgangspunktet for studien er et scenario der en eksplosjon og brann ved B215-enheten fører til at 1 % av det radioaktive avfallet i HAL-tankene slippes ut og transporteres med luftstrømmene. Etter vår vurdering er 1% et urealistisk lavt scenario.
Modellering av luftspredning tar utgangspunkt i et reelt vær fra oktober 2008, med vindretning direkte mot Norge og nedbør over store deler av landet. Dette været er vurdert til å være relativt typisk for årstiden. Med utgangspunkt i dette værscenariet er nedfallet av cesium-137 i Norge estimert til om lag 17 PBq – dvs. ca 7 ganger mer enn nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken. Store deler av landet vil rammes av radioaktiv forurensning, og Vestlandet og Sørlandet blir sterkest berørt.
Irskesjøen er blitt beskrevet som det mest radioaktivt forurenset havet i verden med millioner liter atomavfall som er sluppet ut fra Sellafields reprosesseringsanlegg gjennom tidene,og forurenset sjøvann, sedimentet og marint liv. Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige
Atlanterhav (OSPAR-konvensjonen) rapporterer anslagsvis 200 kilo av plutonium er sluppet ut i de marine sedimentene i Irskesjøen. 1
17. februar 2005, rapporterte den britiske Atomic Energy Authority at 29,6 kg plutonium ikke kunne gjøres rede for ved Sellafield gjenvinningsanlegg. Daværende operatørselskapet, British Nuclear Group, beskrev dette som et avvik i papirjournalen, og ikke noe som indikerer fysisk tap av materiale. Radioaktivt avfall har blitt sluppet ut i Irskesjøen som en del av virksomheten ved Sellafield siden 1952. Frekvensen av utslippet begynte å akselerere i midten til slutten av 1960-årene, og nådde en topp i 1970 og generelt betydelig fallende siden da. Som et eksempel på denne tendensen, toppet utslippene av plutonium (spesielt 241Pu) seg i 1973 på 2755 terabecquerels (TBq) fallende til 8,1 TBq av 2004.
Spørsmålet fra Lofoten mot Sellafield til den norske Klima- og Miljøvernministeren om det er bevegelse i den radioaktive forurensningen fra Irskesjøen mot våre havområder ? I så fall, hvilke radioaktive isotoper er det snakk om? Vi håper vi får avklaring og svar på disse utfordringene før InfoArena 2014.
Vi er sterkt bekymret over dette også sett i forhold til eventuelle økonomiske innstramninger som er varselet fra britiske eiere til driverne av Sellafield-anlegget. Vi vil følge dette tett opp i inneværende år og har månedlige telefonmøter med britene, og sette det opp på dagsordnenen på InfoArena 2014.
Først og fremst var det på grunn av at vi mottok 31.1. telefonbeskjed fra Nuclear Decommissioning Authority i England om at det nylig har skjedd en lekkasje ved atomanlegget.
Sammen med Holdal fra Lofoten mot Sellafield var også samarbeidspartner gjennom alle år, Nils Bøhmer fra Bellona. Vi hadde et kontruktivt møte med politisk rådgiver Jens Frølich Holte og gjennomgikk utfordringene ved det gamle atomkraftverket. Vi har håp om å få Klima- og Miljøverndepartementet med på en sterk innsats for å få fjernet risikoen for atomspredning over norske hav- og landområder som kan tilsvare minst 7 ganger Tjernobyl. Det er først og fremst de gamle tankene med plutonium som krever konstant nedkjøling.
Fra Høyre politisk rådgiver Jens Frølich Holte og Per-Kaare Holdal |
Holdal overleverte et brev fra Lofoten mot Sellafield som beskrev utfordringen. Vi har merket oss at Nuclear Decommissioning Authority gir flengende kritikk til Sellafield atomkraft-reprosesseringsanlegget. Det er framkommet i en serie av kritiske brev skrevet av John Clark, leder for Storbritannias Nuclear Decommissioning Authority (DNA). John Clarke anklaget Nuclear Management Partners på (NMP) for å undergrave tilliten og skade hele prosjektets omdømme. John Clark burde vite hva han snakker om i og med at han var tidligere sjef nettopp ved Sellafield. Vi stiller oss bak hans kritisiske bemerkninger og det er nettopp det vi de siste årene har fokusert på.
I tillegg får driverne av Sellafield-anlegget sterk kritikk av det britiske National Audit Office (riksrevisjonen). De har ikke avklart hvordan de i framtiden skal håntere det store og kritiske lagret av plutonium ved anlegget.
Statens Strålevernet fikk et oppdrag av Miljøverndepartementet utarbeidet en rapport hvor de har estimert miljøkonsekvensene i Norge av en hypotetisk ulykke ved Sellafield-anlegget i Storbritannia. Utgangspunktet for studien er et scenario der en eksplosjon og brann ved B215-enheten fører til at 1 % av det radioaktive avfallet i HAL-tankene slippes ut og transporteres med luftstrømmene. Etter vår vurdering er 1% et urealistisk lavt scenario.
Modellering av luftspredning tar utgangspunkt i et reelt vær fra oktober 2008, med vindretning direkte mot Norge og nedbør over store deler av landet. Dette været er vurdert til å være relativt typisk for årstiden. Med utgangspunkt i dette værscenariet er nedfallet av cesium-137 i Norge estimert til om lag 17 PBq – dvs. ca 7 ganger mer enn nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken. Store deler av landet vil rammes av radioaktiv forurensning, og Vestlandet og Sørlandet blir sterkest berørt.
Irskesjøen er blitt beskrevet som det mest radioaktivt forurenset havet i verden med millioner liter atomavfall som er sluppet ut fra Sellafields reprosesseringsanlegg gjennom tidene,og forurenset sjøvann, sedimentet og marint liv. Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige
Atlanterhav (OSPAR-konvensjonen) rapporterer anslagsvis 200 kilo av plutonium er sluppet ut i de marine sedimentene i Irskesjøen. 1
17. februar 2005, rapporterte den britiske Atomic Energy Authority at 29,6 kg plutonium ikke kunne gjøres rede for ved Sellafield gjenvinningsanlegg. Daværende operatørselskapet, British Nuclear Group, beskrev dette som et avvik i papirjournalen, og ikke noe som indikerer fysisk tap av materiale. Radioaktivt avfall har blitt sluppet ut i Irskesjøen som en del av virksomheten ved Sellafield siden 1952. Frekvensen av utslippet begynte å akselerere i midten til slutten av 1960-årene, og nådde en topp i 1970 og generelt betydelig fallende siden da. Som et eksempel på denne tendensen, toppet utslippene av plutonium (spesielt 241Pu) seg i 1973 på 2755 terabecquerels (TBq) fallende til 8,1 TBq av 2004.
Spørsmålet fra Lofoten mot Sellafield til den norske Klima- og Miljøvernministeren om det er bevegelse i den radioaktive forurensningen fra Irskesjøen mot våre havområder ? I så fall, hvilke radioaktive isotoper er det snakk om? Vi håper vi får avklaring og svar på disse utfordringene før InfoArena 2014.
Vi er sterkt bekymret over dette også sett i forhold til eventuelle økonomiske innstramninger som er varselet fra britiske eiere til driverne av Sellafield-anlegget. Vi vil følge dette tett opp i inneværende år og har månedlige telefonmøter med britene, og sette det opp på dagsordnenen på InfoArena 2014.
Kommentarer
Legg inn en kommentar