Er både den økonomiske og faglige situasjonen ute av kontroll ved Sellafield ?

Britiske  parlamentsmedlemmer retter et alvorlig fokus på de stigende kostnadene og forsinkelser i fjerning og oppryddingen ved Sellafield kjernefysiske området.



Ledere fra den britiske atomindustrien ble avhørt av Public Accounts Committee etter at det ble kjent at de forventede kostnadene har økt med kr 63 milliarder pr. år, til 663 milliarder norske kroner.

I en fersk framdriftsrapport om arbeidet fra National Audit Office (NAO) kritiserte de Nuclear Decommissioning Authority (NDA), som overvåker anlegget, for forsinkelser i kanselleringen av oppryddingkontrakten med konsortiumet Nuclear Ledelse Partners (NMP) etter krav fra parlamentsmedlemmer for et år siden for å gjennomføre dette. NMP er blant annet «det norske oljefond» medeier i.

Rapporten sier at kontrakten ble terminert den siste måned, til en kostnad for skattyter av kr. 5 400 000.

Labours parlamentsmedlem Margaret Hodge, som leder utvalget, beskrev økningen som "forbløffende" og gjentok sin kritikk under høringen i går.

Fra venstre: John Clark, Nuclear Decommissioning Authority, Frederic Hauge, Bellona og Per-Kaare Holdal fra Lofoten mot Sellafield. 

Avhøret involverte John Clarke, administrerende direktør i Nuclear Decommissioning Authority, Stephen Lovegrove, fast sekretær ved departementet for energi og klimaendringer, Paul Foster, administrerende direktør i Sellafield Ltd, Tom Bishop, tidligere styreleder i NMP og Tony Prisen, som leder Sellafield styret, Ms Hodge som presenterte de økte kostnadene.

Forsinkelser hadde økt med hele 86 måneder siden september 2013, mens kostnadene øker med milliarder av pund, sa Ms Hodge.

Mr. Lovegrove svarte at det var en "mengde usikkerhet" med arbeidet, som han beskrev som det mest "komplekse" anlegg i Europa.

Oppryddingen og avviklingsarbeidet vil ta enda 120 år, sa han, og la til at han foretrakk å gi et riktig anslag snarere enn en "kunstig lavt" et.

Vi i Lofoten mot Sellafield konkluderer med at selskapet NMP som nå har er blitt kastet og løst av kontrakten var i Oslo og møtte oss i januar 2009.  Da hadde de nettopp overtatt oppdraget med fortsatt nedbygging av atomanlegget i Sellafield, samt fortsatt reprosessering av brukt atomavfall.  De understreket at de la vekt på sikkerhet og profesjonalitet i arbeidet sitt.  Da stiller vi spørsmålet når britene nå gir de sparken; ble sikkerheten og  profesjonalitet i arbeidet for kostbart ?  Vil dette igjen føre til en enda mer økte risiki fra Sellafield ?

Det er på tide at norske miljøvernmyndigheter i Norge våkner etter et par år i atom-dvale og gi iallefall oss nødvendige svar.