Radioaktiv forurensning

Dagens miljøvernminister hviler på lauvbærene som tidligere miljøvernminter Børge Brende mottok da en fare ble stoppet. Men dessverre gjenstår enda vesentlige punkter på lista, som til og med britene selv innrømmer og ber oss i Norge om hjelp til å rydde opp i. Skal de klare å innfri våre krav og forventninger må de ha større budsjett.  Dette var noe Børge Brende var bevisst, mens dagens statsråd ikke løfter blikket sammen med oss.

Havforskningsinstituttet driver en jevnlig og langsiktig overvåking av nivåene av radioaktiv forurensning.  De viktigste kildene til radioaktiv forurensning er nedfall fra kjernefysiske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet, Tsjernobyl-ulykken og utslipp fra Sellafield og La Hague, europeiske gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel. De sistnevnte slipper ut radioaktivt avfall til henholdsvis Irskesjøen og Den engelske kanal. Radioaktive stoffer fra Sellafield har opp gjennom årene sedimentert i Irskesjøen. Disse blir nå remobilisert, og sammen med dagens utslipp blir de transportert ut i Nordsjøen med havstrømmer.






Tsjernobyl-ulykken førte til radioaktivt nedfall over Østersjøen og områdene rundt. Radioaktiv forurensning renner fremdeles av fra disse landområdene og ut i Østersjøen, og transporteres videre med havstrømmer via Kattegat og Skagerrak til norskekysten. Tsjernobyl-ulykken førte
også til nedfall over norske områder. Nordland, Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud ble hardest rammet. Store mengder radioaktivt avfall som er dumpet i Barents- og Karahavet og vrakene av de to russiske atomubåtene “K-159” (utenfor Kolakysten), og “Komsomolets” (sørvest
for Bjørnøya) representerer også potensielle kilder for radioaktiv forurensning.

Blant de viktigste menneskeskapte radioaktive stoffene er cesium-137 (Cs-137) og technetium-99 (Tc-99). Cs-137 har en halveringstid (t½) på 30 år. Tc-99 har en halveringstid på 213 000 år og vil være til stede i våre havområder i uoverskuelig fremtid.

Generelt ser vi en nedadgående trend i nivåene av radioaktiv forurensning i det marine miljøet. Sellafield og La Hague har redusert sine utslipp, og forurensningen fra prøvesprengningene og Tsjernobyl-ulykken blir nedbrutt etter hvert som tiden går.

- Utslippene av Tc-99 fra Sellafield fikk stor oppmerksomhet årene før og etter 2000. I 2004 stoppet Sellafield disse utslippene etter politisk press fra Norge hvor vi fra Lofoten mot Sellafield var en meget aktiv aktør. Statens strålevern og Institutt for energiteknikk har sett en nedgang i Tc-99-konsentrasjonene langs norskekysten siden 2006. Vi venter ytterligere nedgang i årene som kommer, sier Per-Kaare Holdal i Lofoten mot Sellafield.

Det er analysert Cs-137 i prøver av fisk, reker, sjøpølser, sjøanemoner og sjøstjerner samlet inn på økosystemtoktenei Nordsjøen og Barentshavet i 2008 av Havforskningsinstituttet. Den høyeste konsentrasjonen (0,3 Bq/kg ferskvekt) fant de i sei fra Nordsjøen. Generelt finner vi de høyeste konsentrasjonene i stor og gammel fisk, og konsentrasjonene øker oppover i næringskjeden.

Konsentrasjonene i fisk fra Nordsjøen er generelt noe høyere enn i fisk fra Barentshavet. Nordsjøen er nærmere de viktigste kildene for radioaktiv forurensning, og konsentrasjonene i fiskens omgivelser (sjøvann, sedimenter) er noe høyere der enn i Barentshavet. Konsentrasjonene er svært lave sammenlignet med EUs grenseverdi for eksport og import av sjømat, som ligger på 600 Bq/kg ferskvekt.

Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield, sammen med ledelsen ved Sellafield-anlegget og tidligere britiske ambassadør i Norge Jane Owen,

Per-Kaare Holdal i Lofoten mot Sellafield møter representanter fra britiske Energi og klimaendringsdepartementet,  Nuclear Decommissioning Authority og Sellafield Ltd. på tirsdag 24. november.  Her vil det være tre punkter som tar opp:

1. Status på tømmingen av de gamle tankene med høyradioaktiv væske som ligger lagret i Sellafield
2. Planlegging av neste års InfoArena 2016 som skal arrangeres den 23. juni i Lofoten

Kilde: Havforskningsinstituttet