Ny atomindustri er ikke løsningen

Dagens kjernekraftverk er bygget på den samme, grunnleggende teknologien som har eksistert i over 70 år. Men ny og mer radikal teknologi er på vei. Men er den sikker nok? Atomindustrien har slitt i oppoverbakke i Europa i mange år. Kostnadene har økt, prosjektene sliter med ferdigstillelse, det mangler kompetanse og teknologiutviklingen skjer ikke raskt nok.

Bare for å slå det fast med en gang: 

All kraftproduksjon har negative konsekvenser. Det kommer ikke atomkraft til Norge før om 2050, om det noen gang kommer. Det er for dyrt og for komplisert. Og i tillegg finnes det i dag ingen løsning på atomavfallsproblemet. Atomkraft skaper store mengder radioaktivt avfall som må isoleres fra naturen i hundre tusen år. Ingen land har funnet en god løsning på en så langvarig lagring. Atomkraft tar lang tid å bygge og er svært dyrt. Selv om man skulle sett bort fra avfallsproblemet, er det en urealistisk og dårlig løsning på klimakrisen.

Avfall til evig tid

Forskerne Mohammed Alwaeli og Viktoria Mannheim, ved henholdsvis Silesian University of Technology i Polen og University of Miskolc i Ungarn, har publisert en artikkel om state of the art innen behandling av kjernefysisk avfall i det vitenskapelige tidsskriftet Energies utgitt av det sveitsiske forlaget MDPI. De to forskerne fastslår at kjernekraft produserer svært lite avfall i volum, sammenlignet med f.eks. kull. Et kjernefysisk reaktorer med produksjonskapasitet på 1 000 MW vil produsere 30 tonn avfall i året, mens et kullkraftverk med tilsvarende kapasitet vil produsere 300 000 tonn aske. Utfordringen er at avfallet fra kjernekraftverket er svært radioaktivt og giftig. Avfallsforvaltningen er derfor den største ulempen med kjernefysiske kraftverk, hevder de to forskerne. Økt satsing på kjernekraftverk vil føre til økt mengde kjernefysisk avfall. Dekommisjonering av kjernefysisk avfall er ekstremt vanskelig. Kjernekraftverk må derfor ha en sikker forvaltning og endelig lagring av radioaktivt avfall (RW) og brukt kjernefysisk brensel (SNF). Alwaeli og Mannheim viser til forvaltningen av kjernefysisk avfall varierer mellom landene som har kjernekraftverk, også i Europa.  

Ny teknologi

Den såkalte fjerde generasjonen av kjernekraftverk skal kunne løse en del av utfordringene kjernekraft tradisjonelt har slitt med. Men ikke vent å se veldig mange av dem i virksomhet på et par tiår. Mye av teknologien er uprøvd, og selv om noen enkeltreaktorer allerede finnes, blir det neste tiåret avgjørende for hvilke av teknologiene som vinner frem.

Den kinesiske nye teknologi er en høytemperatur gasskjølt generasjon IV-reaktor som begynte å levere strøm til det kinesiske kraftnettet i desember 2021. Den er laget som to små modulære reaktorer (SMR) på 210 MW hver. Kina har nemlig kommet veldig langt med saltsmelteteknologien og har en testreaktor i drift, tre år før planlagt. Blir det vellykket, er planen deres å bygge en større innen 2030.  Det er likevel mye arbeid som gjenstår for å få en forskningsreaktor til å bli hyllevare kommersielt og sikker nok.

Atomkraft innebærer en unik miljørisiko som må håndteres systematisk. Det krever en rekke forutsetninger for å drive atomreaktorer sikkert:

• Fagfolk med særskilt teknisk kompetanse og fagkunnskap om strålevern og håndtering av radioaktive materialer.
• Spesialiserte forskningsmiljøer.
• Ekspertise og kapasitet i tilsyns- og myndighetsorganer.
• Et detaljert regelverk for atomkraft.
• Anlegg og systemer for lagring av radioaktivt avfall over lang tid.

Alt dette mangler vi i Norge, og det vil ta tid å få på plass.

Kostnader
Det er meget usikre kostnadsestimater for fjerde generasjons kjernekraft. Dette gjelder både etablering, drift og ikke minst nedbygging og opprydding. behandlingen av radioaktivt avfall, risiko for ulykker og faren for ytterligere atomvåpenspredning. I tillegg er utbygging av nye atomkraftverk både dyrt og tidkrevende. Det finnes altså dessverre ingen mirakelkur i energipolitikk: Alle former for energiproduksjon kommer med sine risikoer og kostnader, og det gjelder bare å finne energimiksen som er minst dårlig.

Håndtering av atomavfall er underlagt strenge internasjonale konvensjoner. Det er ikke tillatt å eksportere, importere eller håndtere andre lands avfall. Hvert land må etablere sine egne løsninger for å håndtere avfallet i et evighetsperspektiv. Det innebærer deponering dypt nede i fjell som har stabile forhold til å kunne tåle en ny istid. Etablering av deponi er kostbart og estimert til ti milliarder kr i Norge, 

Det er fortsatt usikkert hvor stor suksess nedskalerte versjoner av dagens store reaktorer vil være og hvordan man vil håndtere eventuelle utfordringer dette byr på. Det er enda mer usikkert om og når 4. generasjonsteknologi vil kunne fungere og bli kommersielt tilgjengelig.

Dersom Norge vil sikre seg muligheten til å kunne etablere kjernekraft, må vi satse på mer kompetanseutvikling, forskning, tilrettelegge regulatorisk og utarbeide avfallsløsninger. Det krever politisk vilje, en nasjonal strategi og et betydelig løft over statsbudsjettene de neste tiårene, og dermed skattebetalernes lommer.

I liket med de fleste land rundt oss mangler vi også en plan for hvordan vi skal håndtere brukt brensel og annet radioaktivt avfall – som er et av kriteriene for at utbygging av atomkraft skal kunne regnes som et bærekraftig tiltak under EUs grønne taksonomi.

Tid, kostnad, risiko og avfall er fortsatt betydelige utfordringer når det gjelder atomkraft framover.

SAMMENDRAG
Nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner og fagmiljøet peker bl.a. på følgende ulemper knyttet til kjernekraftverk:  

• risikoen for radioaktivt utslipp pga. svikt, ulykker, naturkatastrofer og kriminalitet, terror og krig. Det gjelder kjernekraftverk, produksjon av brensel, transport og lagring av kjernefysisk materiale. De negative konsekvenser ved et uhell kan være katastrofe
• høye investeringskostnader og lange ledetider
• russisk og kinesisk dominans
• manglende plan og løsning for varig lagring av høyradioaktivt materiale
• klimaendringer kan påvirke bruk av kjølevann i kjernekraftverk og øke risikoen for naturkatastrofer
• utvikling av ny kjernekraftteknologi tar lang tid

Relatert artikkel

Mer informasjon

Kilder:

Bellona.no

Stortingets dokumentasjon