MENER OBAMA AT ATOMKRAFT SKAL REDDE VERDEN?
– REN ENERGI NÅ, MEN KOMMENDE GENERASJONER FÅR REGNINGEN OG PROBLEMENE
Alt tyder nå på at atomkraft skal bli verktøyet som skal redusere klimaendringene, nå har også Obama sagt sitt. Verden trenger mer og renere energi, men atomkraftverk bør ikke bli redningsplanken. Den kommer i så fall til å føre til solide problemer for framtidens generasjoner.
Totalt finnes det 436 atomkraftverk spredd på 30 land som produserer 6 prosent energi som forbrukes i verden. Alt tyder på at denne andelen vil øke. Kina alene skal bygge 34 atomkraftanlegg de neste tiårene, mens ytterligere 90 utredes. Verden trenger mer og renere energi, og atomkraft betegnes av flere som pålitelig og prisgunstig i forhold til f.eks. sol- og vindenergi.
Vårt hovedargumenter mot atomkraftverk er at dette ikke må ta fokus bort fra satsning på alternativ energikiler. Det andre argumentet mot er at det enda ikke finnes en sikker lagring av brukt atombrensel, til tross for at atomkraft har vært brukt i vel 60 år. Både anfallsproblemet og den endelige regningen overlates til kommende generasjoner. Dette er vårt største akepunkt mot atomkraft. Mangelen på trygge lagringsmuligheter og håndtering av det høyradioaktive avfallet, samt etterarbeidet med utrangerte anlegg. Det finnes i dag ikke et eneste permanent lager for atomavfall i verden. I tillegg er vannforbruket i forbindelse med kjøling av prosessen enormt. I Frankrike bruker de halvparten av landets totale vannforbruk til nedkjøling av atomanleggene. Noen av anleggene har lukkede systemer, men der vannet slippes ut i naturen igjen er varmere enn ved inntak og dermed et bidrag til global oppvarming. Vann omtales av flere som en krise for atomkraftindustrien.
International Atomic Energy Agency (IAEA) hevder i følge magasinet Foreign Policy, at det må settes i drift en atomreaktor hver 14. dag frem til 2050 for at atomkraftverk skal gi noe bidrag av betydning for reduksjon av klimagasser. Reaktorene som er under planlegging er engang ikke nok for å erstatte de gamle som må fases ut.
De gamle anleggene som må fases ut etter et hvis antall år vil koste framtidige generasjoner enormt. Bare i Sellafield holder de enda på å bygge ned et anlegg som hadde en stor atomulykke i 1957. Dette koster i dag britiske skattebetalere enormt.
I følge OECDs kjernekraftbyrå koster det nå 4 til 6 milliarder dollar å bygge et kjernekraftverk. Oppstartsfasen er ca. 10 til 15 år før spaden kan sette i jorda og selve byggingen tar fem til seks år. Nedbyggingskostnadene etter at atomkraftverket må bygges ned omtales som «surrealistisk kostbar». I 2002 vurderte britene at det ville koste 48 milliarder pund eller ca. 400 milliarder kroner å rydde opp et gammelt atomkraftverk.
Alt tyder nå på at atomkraft skal bli verktøyet som skal redusere klimaendringene, nå har også Obama sagt sitt. Verden trenger mer og renere energi, men atomkraftverk bør ikke bli redningsplanken. Den kommer i så fall til å føre til solide problemer for framtidens generasjoner.
Totalt finnes det 436 atomkraftverk spredd på 30 land som produserer 6 prosent energi som forbrukes i verden. Alt tyder på at denne andelen vil øke. Kina alene skal bygge 34 atomkraftanlegg de neste tiårene, mens ytterligere 90 utredes. Verden trenger mer og renere energi, og atomkraft betegnes av flere som pålitelig og prisgunstig i forhold til f.eks. sol- og vindenergi.
Vårt hovedargumenter mot atomkraftverk er at dette ikke må ta fokus bort fra satsning på alternativ energikiler. Det andre argumentet mot er at det enda ikke finnes en sikker lagring av brukt atombrensel, til tross for at atomkraft har vært brukt i vel 60 år. Både anfallsproblemet og den endelige regningen overlates til kommende generasjoner. Dette er vårt største akepunkt mot atomkraft. Mangelen på trygge lagringsmuligheter og håndtering av det høyradioaktive avfallet, samt etterarbeidet med utrangerte anlegg. Det finnes i dag ikke et eneste permanent lager for atomavfall i verden. I tillegg er vannforbruket i forbindelse med kjøling av prosessen enormt. I Frankrike bruker de halvparten av landets totale vannforbruk til nedkjøling av atomanleggene. Noen av anleggene har lukkede systemer, men der vannet slippes ut i naturen igjen er varmere enn ved inntak og dermed et bidrag til global oppvarming. Vann omtales av flere som en krise for atomkraftindustrien.
International Atomic Energy Agency (IAEA) hevder i følge magasinet Foreign Policy, at det må settes i drift en atomreaktor hver 14. dag frem til 2050 for at atomkraftverk skal gi noe bidrag av betydning for reduksjon av klimagasser. Reaktorene som er under planlegging er engang ikke nok for å erstatte de gamle som må fases ut.
De gamle anleggene som må fases ut etter et hvis antall år vil koste framtidige generasjoner enormt. Bare i Sellafield holder de enda på å bygge ned et anlegg som hadde en stor atomulykke i 1957. Dette koster i dag britiske skattebetalere enormt.
I følge OECDs kjernekraftbyrå koster det nå 4 til 6 milliarder dollar å bygge et kjernekraftverk. Oppstartsfasen er ca. 10 til 15 år før spaden kan sette i jorda og selve byggingen tar fem til seks år. Nedbyggingskostnadene etter at atomkraftverket må bygges ned omtales som «surrealistisk kostbar». I 2002 vurderte britene at det ville koste 48 milliarder pund eller ca. 400 milliarder kroner å rydde opp et gammelt atomkraftverk.
Kommentarer
Legg inn en kommentar