Nå må våre politikere reagere
Dersom bare én prosent av det radioaktive avfallet som er lagret der slipper ut i atmosfæren, kan resultatet i Norge bli syv ganger verre en Tsjernobyl-ulykken i 1986. Dette er konklusjonen i en rapport fra Statens strålevern. Det er Miljøverndepartementet som har bedt Strålevernet lage en rapport, ut fra en tenkt ulykke i Sellafield.
Bakgrunnen er at britiske myndigheter selv har vurdert en slik ulykke som svært alvorlig, om den skulle inntreffe. Etter vår mening er dette scenario absolutt til stede. Det skjedde i Sibir for 50 år siden, med katastrofale konsekvenser og rammet mange mennesker og byer.Denne gangen handler det ikke om forurensning av sjøen fra Sellafield-anlegget. Nå dreier det seg om en tenkt brann eller eksplosjon, og luftforurensning, slik det skjedde i daværende Sovjetunionen i april for 25 år siden.
Fortsatt sliter Norge med ettervirkningene etter Tsjernobyl, som til nå har kostet oss 650 millioner kroner i mottiltak. Hvert år bruker Norge ennå rundt 15 millioner på å motvirke ettervirkningen fra den gang.
Rapporten fra Strålevernet tar utgangspunkt i en tenkt ulykke i Sellafield, med utslipp til luft av radioaktiv avfall (HAL=Highly Active Liqours) fra anlegget som blir kalt B215. Allerede på en konferanse i Sellafield i 2007 som Lofoten mot Sellafield arrangerte var dette tema, sammen med Bellona og Sellafield Ltd.. Siden har dette vært tema på flere av våre konferanser både i Brüssel, Oslo og i Stamsund, Lofoten hvor vi har fokusert på dette.
Denne gangen handler det ikke om forurensning av sjøen fra Sellafield-anlegget. Nå dreier det seg om en tenkt brann eller eksplosjon, og luftforurensning, slik det skjedde i daværende Sovjetunionen i april for 25 år siden. Fortsatt sliter Norge med ettervirkningene etter Tsjernobyl, som til nå har kostet oss 650 millioner kroner i mottiltak. Hvert år bruker Norge ennå rundt 15 millioner på å motvirke ettervirkningen fra den gang.
Den nye rapporten fra Strålevernet tar utgangspunkt i en tenkt ulykke i Sellafield, med utslipp til luft av høyt radioaktiv avfall (HAL=Highly Active Liqours).
For tiden er det lagret i underkant av 900 kubikkmeter HAL-avfall i 21 spesialkonstruerte tanker i anlegget B215. Dersom det skjer en alvorlig skade på en av disse, og bare én prosent av innholdet slipper ut i luften, er katastrofen nær for store deler av Vestlandet. Lofoten mot Sellafield hadde et møte med den nye ledelsen fra Sellafield i Oslo 13. januar 2009 og her la de fram en plan som var lovende om hvordan de skulle tømme dette gamle anlegget, og det ble videre bekreftet på vår konferanse i Brüssel 3. mars 2010. Men da vi var på besøk i England 1. desember 2010 var denne positive progresjonen stoppet opp. Derfor er det meget viktig at norske og nordiske myndigheter holder presset oppe og nå lager vi i Lofoten mot Sellafield en mulighet på InfoArena i Stamsund 13. april 2011. Ut fra rapporten fra Statens Strålevern vil det være en forsømmelse om ikke norske politikere benytter denne anledningen.
Konsekvensene av et utslipp vil være svært store, skriver Strålevernet i sin rapport. Opp til 80 prosent av alt lammekjøtt kan komme til å overskride faregrensene det første året. Deretter vil 40 prosent av kjøttet være ubrukelig i flere år.
Beregningene tar utgangspunkt i dyr som beiter fritt i fjell og utmark, og da er det i første rekke sau og geit av husdyrene, og rein og hjort (og elg) av naturens egen fauna som rammes. Jakt på disse dyrene vil bli sterkt påvirket av et Sellafield-utslipp. Dersom kjøttet inneholder mer enn 3000 becquerel pr. kilo regnes det som giftig for mennesker og jakt blir forbudt. For husdyr og matvarer ellers er grensen 600 Bq/kg.
Ved ugunstige vindforhold vil reindriften helt nord i Finnmark også bli rammet av et tenkt uhell i England.
Denne gangen handler det ikke om forurensning av sjøen fra Sellafield-anlegget. Nå dreier det seg om en tenkt brann eller eksplosjon, og luftforurensning, slik det skjedde i daværende Sovjetunionen i april for 25 år siden. Fortsatt sliter Norge med ettervirkningene etter Tsjernobyl, som til nå har kostet oss 650 millioner kroner i mottiltak. Hvert år bruker Norge ennå rundt 15 millioner på å motvirke ettervirkningen fra den gang.
Den nye rapporten fra Strålevernet tar utgangspunkt i en tenkt ulykke i Sellafield, med utslipp til luft av høyt radioaktiv avfall (HAL=Highly Active Liqours).
For tiden er det lagret i underkant av 900 kubikkmeter HAL-avfall i 21 spesialkonstruerte tanker i anlegget B215. Dersom det skjer en alvorlig skade på en av disse, og bare én prosent av innholdet slipper ut i luften, er katastrofen nær for store deler av Vestlandet. Lofoten mot Sellafield hadde et møte med den nye ledelsen fra Sellafield i Oslo 13. januar 2009 og her la de fram en plan som var lovende om hvordan de skulle tømme dette gamle anlegget, og det ble videre bekreftet på vår konferanse i Brüssel 3. mars 2010. Men da vi var på besøk i England 1. desember 2010 var denne positive progresjonen stoppet opp. Derfor er det meget viktig at norske og nordiske myndigheter holder presset oppe og nå lager vi i Lofoten mot Sellafield en mulighet på InfoArena i Stamsund 13. april 2011. Ut fra rapporten fra Statens Strålevern vil det være en forsømmelse om ikke norske politikere benytter denne anledningen.
Konsekvensene av et utslipp vil være svært store, skriver Strålevernet i sin rapport. Opp til 80 prosent av alt lammekjøtt kan komme til å overskride faregrensene det første året. Deretter vil 40 prosent av kjøttet være ubrukelig i flere år.
Beregningene tar utgangspunkt i dyr som beiter fritt i fjell og utmark, og da er det i første rekke sau og geit av husdyrene, og rein og hjort (og elg) av naturens egen fauna som rammes. Jakt på disse dyrene vil bli sterkt påvirket av et Sellafield-utslipp. Dersom kjøttet inneholder mer enn 3000 becquerel pr. kilo regnes det som giftig for mennesker og jakt blir forbudt. For husdyr og matvarer ellers er grensen 600 Bq/kg.
Ved ugunstige vindforhold vil reindriften helt nord i Finnmark også bli rammet av et tenkt uhell i England.
Hvordan er sannsynligheten for et slik katastrofe fra England. Anlegget B215 er avhengig av konstand nedkjøling. Svikter denne avkjølingen vil det føre til en katastrofe. Dette skjedde i Sibir for 50 år siden da det var en svært alvorlig atomulykke ved Mayak. Hele 217 landsbyer forsvant fra kartet i den påfølgende folkeforflyttingen.
Blant annet kommer toppledelsen fra Sellafield, den britiske ambassadøren, Jane Owen, representant fra Miljøverndepartementet og Statens Strålevern til Lofoten og møteleder er som vanlig på våre konferanser, biskop Tor B. Jørgensen. Dette er en arena som våre sentrale politikere må benytte anledningen til å få stoppet denne trusselen. Og løsningen er å få tømt B215 så raskt og sikkert som mulig.
Kommentarer
Legg inn en kommentar