Primærnæringen og urbefolkningen betaler regningen

I år-tier har Storbritannia sluppet ut radioaktive isotoper ut i naturen.  Fra Sellafield truer fortsatt store langringstanker med flytende radioaktiv væske å eksplodere.

Fra Tsjernobyl sliter vi fortsatt 25 år etter med radioaktivitet i naturen.   – Året 2014 var ekstremt, sier Lavrans Skuterud, forsker i Statens strålevern til forskning.no. Han er overrasket over de høye nivåene i år. – Tsjernobyl-ulykken skjedde i 1986. Det er snart 30 år siden, minner han om.


I september 2014 ble det målt 8200 becquerel per kilo av det radioaktive stoffet Cesium-137 i reinsdyr fra i Våga reinlag AS i Jotunheimen.

Til sammenlikning var maksimumsverdien samme sted på 1500 becquerel i reinsdyrene i september 2012.  Også i sau ble det målt mye radioaktivitet i år.

Både i Valdres og Gudbrandsdalen ble det på det meste målt rundt 4500 becquerel per kilo sauekjøtt.
Fra Tsjernobyl-atastrofen var det utslipp til atmosfæren og spredning med vinden. Det som så bestemte nedfallet var i stor grad nedbørsmønsteret. De radioaktive isotopene som nådde våre områder, ble fordelt over hele Norge, men mengden (målt i Bq/m2) varierte betydelig fra sted til sted. Etter at de radioaktive isotopene har falt ned på bakken, er det fortsatt muligheter for spredning. Det gjelder avrenning til vassdrag og opptak i planter. Noe av radioaktiviteten kommer dermed inn i næringskjedene.

Etter katastrofen i Fukushima har de fleste produsenter av atomkraft endret sin strategi fra at en ulykke ikke kan hende, til at det nettopp kan hende. Det finnes mange årsaker til dette fra menneskelige feil, terroraksjoner, tekniske feil m.fl. Menneskelige feil er i dag årsak til 8 av 10 alvorlige hendelser.  Det gjelder å forutse det verste som kan skje. Hver gang det skjer utslipp av radioaktive forurensninger til miljøet øker faren for kreft. WHO anbefaler alle mennesker som bor nærmere enn 500 km til et atomkraft-anlegg å ha jod tilgjengelig i fall en katastrofe.

Vi som jobber for å hindre atomkatastrofer med spredning av radioaktiv forurensning, ser at i mange tilfeller er det primærnæringen og urbefolkningen som må betale de største regningene.  Men til slutt er det enkeltmennesker som får dette på matfatet sitt og eventuell andre miljøpåvirkninger.  Derfor et det viktig at vi står på for å hindre en radioaktiv eksplosjon fra Sellafield, som vil føre til forurensning av våre landområder så vel som spredning til havet.

Samene i sør er sannsynligvis blant de mest radioaktive i hele verden, sier Lavrans Skuterud, forsker i Statens strålevern. Helseeffekten av dette vet vi strengt tatt svært lite om.  – Vi skulle gjerne gjort helseundersøkelser i denne gruppen. Men utfordringen er blant annet at dette er en svært liten befolkningsgruppe, så statistikken blir usikker. Men ut fra det vi vet om konsekvenser av slike stråledoser, forventer vi ikke helseeffekter.

Konsekvensene etter atomulykken i Fukushima i Japan i 2011 vet vi fortsatt ikke.  I Norge har vi ekstremt høye grenseverdier sammenliknet med hva som er satt i f.eks. Japan etter ulykken der. Mens verdien i vanlige dagligvarer er satt til 600 becquerel per kilo i Norge, er det satt en grense på 100 becquerel i Japan.  Dette nivå er politisk satt.   – I Norge ble grenseverdiene på denne kategorien mat satt høyt fordi vi hadde en urbefolkning som levde av reindrift og kunne miste sitt levebrød hvis grenseverdiene ble satt for lavt. Det ville fort kunne få større helsekonsekvenser enn det den radioaktive forurensningen alene ville gi, avslutter Skuterud.

Kilde: forskning.no og Fysisk institutt, Universitetet i Oslo