Livets verdier
Jeg har nylig sett fimen "Chernobyl". En skremmende film fra virkeligheten. Atomfysiker Nils Bøhmer som uttaler seg til NRK på lenken over, var en av de avgjørende samarbeidspartnerne for oss.
Dessverre finnes det mange slike atomanlegg som er prestisjeanlegg og som er usikre "bomber" for menneskeheten og naturen. Økonomi og menneskelige feil blir ofte avgjørende og ting går galt.
Det som filmen "Chernobyl" bør være en lærdom for oss er at atomenergi ikke er redningen for jorden og framtiden. Etter nesten 20 års samarbeid for å fjerne truslene fra Sellafield, har jeg lært at et atomanlegg feiler og menneskene feiler. Ofte skjer det uhell på de mange atomanlegg som finnes i verden og de blir ofte forlenget levetiden på for å få mer økonomi ut av hver enkelt anlegg. Det har skjedd og kommer til å skje atomkatastrofer. Sellafield ble beskrevet av daværende prest i Stamsund Harold Holtermann, som "helvetes forgård".
Min nylig avdøde venn, Johs Røde, var en medkjemper i miljøkampen for å stoppe atomutslippene til havet. Og det var en stor seier for miljøet og havet da vi fikk britene til å stoppe utslippene av atomisotoper direkte ut i havet. Inntil i 2004 var dette en selvfølge, å bruke havet som atomsøppelbøtte.
Etter at atomutslippene ble vedtatt stoppet, tok Johs og jeg skøyta ut på yttersiden av Lofoten, utenfor Fuglhuken, en vakker junidag. Vi skrev disse refleksjonene på havet i 2004 denne nydelige dagen:
_______________________________________________________________________________
Refleksjoner etter Sellafield
De nordiske havområder er blant de mest produktive og reneste i verden, og vi ønsker at det skal fortsette slik. I så måte er vi veldige tilgodesett i Lofoten. Vi bestemte oss for at en refleksjon og oppsummering av konferansen måtte skje i det element som vi kjemper for, nemlig det rene lofothavet. Skulle vi få skikkelig torsk på denne tiden var muligheten størst på yttersiden.
Tankene etter konferansen og besøket ved anlegget i Sellafield er ikke hyggelige. Vi har fått forsterket inntrykket om et gedigent anlegg som består av meget gammel og topp moderne teknologi. Den gamle teknologien stammer helt fra etterkrigens dager. Astrid Arnøy, Johs. Røde og Harold Holtermann sitter med samme inntrykket. Dystert og skremmende.
Havforskningsinstituttet i Bergen har tatt målinger av konsentrasjonen av Technetium-99 (Tc-99) i hummer og tang som ga som resultat at det er målt en økning som en følge av utslippene fra Sellafield. Faregrensene som EU har satt på Tc-99 er 1250 Becquerel (Bq) pr. kg for voksne og 400 Bq for barn. Opp til 600 Bq pr. kg er funnet i tang. Den høyeste konsentrasjonen i hummer, og i sjøen utenfor Sellafield-anlegget er det mål hummer med 10 000 Bq. Det er gjort lite undersøkelse av opptaket av Tc-99 i fisk, og vi har behov for mer forskning i opptaket i bl.a. bunnfisk og fisk som lever av skjell, som for eksempel steinbit. Ut fra ”føre var prinsippet” må alle utslipp fra Sellafield-anlegget stoppes umiddelbart. Også ut fra prinsippet om vi kan tillate at noen nasjon tar seg den rettighet og bruke havet som søppelplass direkte ut i naboenes matfat.
Her ute på den friske og rene lofothavet oppleves kontrastene sammenlignet med Sellafield. Torsken biter, og måsene får sin del. Vi setter kasserollen på kok, og tyttebæra er klar for å sette spissen på smaksopplevelsen. Det er slikt vi vil at kommende generasjoner også skal få oppleve. Og fiskerinæringen i Lofoten og resten av Norden må ikke være nødt til å ligge ved kaia for at det europeiske markedet ikke vil kjøpe forurenset fisk. Det er nok at kjøperne har en mistanke om at fisken er forurenset.
Lofoten mot Sellafield har basert sitt arbeid på folkelig, uavhengig engasjement, kombinert med samarbeid med Bellona og andre faglige tunge instanser. Vi har også hatt en uvurderlig hjelp fra Nordland Fylkeskommune. Her vil vi trekke fram fylkesråd Alf Ivar Samuelsens innsats, bl.a. som leder i referansegruppen i prosjektet og markering av Nordland Fylkeskommunes holdning både innen landets grenser, og nå på konferansen i Sellafield. At Nordland Fylkeskommune stilte med to fylkesråd på konferansen, Heidi Sætre og Samuelsen, viser at saken prioriteres. Vi vil også trekke fram samarbeidet med Landsdelsutvalget og Norges Råfisklag. Og uten samarbeidet med Miljøverndepartementet med miljøvernministeren i spissen ville ikke jobben kunne gjennomføres av oss.
Konferansen ble ledet på en utmerket måte av fungerende biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen. På vegne av Nordisk Råd innledet Asmund Kristoffersen, lofotværing, nå storingstingsrepresentant for Møre- og Romsdal.
Relatert artikkel
_________________________________________________________________________________
I 2018 ble truslene fra HAL-tankene med høyradioaktiv væske som kunne utgjøre 10 x Tsjernobyl fjernet. Atomanlegget Thorp ble stengt og det samme med Magnox.
Mine gode venner til minne: Johs Røde og Alf Ivar Samuelsen.
Per-Kaare Holdal
Dessverre finnes det mange slike atomanlegg som er prestisjeanlegg og som er usikre "bomber" for menneskeheten og naturen. Økonomi og menneskelige feil blir ofte avgjørende og ting går galt.
Det som filmen "Chernobyl" bør være en lærdom for oss er at atomenergi ikke er redningen for jorden og framtiden. Etter nesten 20 års samarbeid for å fjerne truslene fra Sellafield, har jeg lært at et atomanlegg feiler og menneskene feiler. Ofte skjer det uhell på de mange atomanlegg som finnes i verden og de blir ofte forlenget levetiden på for å få mer økonomi ut av hver enkelt anlegg. Det har skjedd og kommer til å skje atomkatastrofer. Sellafield ble beskrevet av daværende prest i Stamsund Harold Holtermann, som "helvetes forgård".
Min nylig avdøde venn, Johs Røde, var en medkjemper i miljøkampen for å stoppe atomutslippene til havet. Og det var en stor seier for miljøet og havet da vi fikk britene til å stoppe utslippene av atomisotoper direkte ut i havet. Inntil i 2004 var dette en selvfølge, å bruke havet som atomsøppelbøtte.
Etter at atomutslippene ble vedtatt stoppet, tok Johs og jeg skøyta ut på yttersiden av Lofoten, utenfor Fuglhuken, en vakker junidag. Vi skrev disse refleksjonene på havet i 2004 denne nydelige dagen:
_______________________________________________________________________________
Refleksjoner etter Sellafield
De nordiske havområder er blant de mest produktive og reneste i verden, og vi ønsker at det skal fortsette slik. I så måte er vi veldige tilgodesett i Lofoten. Vi bestemte oss for at en refleksjon og oppsummering av konferansen måtte skje i det element som vi kjemper for, nemlig det rene lofothavet. Skulle vi få skikkelig torsk på denne tiden var muligheten størst på yttersiden.
Tankene etter konferansen og besøket ved anlegget i Sellafield er ikke hyggelige. Vi har fått forsterket inntrykket om et gedigent anlegg som består av meget gammel og topp moderne teknologi. Den gamle teknologien stammer helt fra etterkrigens dager. Astrid Arnøy, Johs. Røde og Harold Holtermann sitter med samme inntrykket. Dystert og skremmende.
Havforskningsinstituttet i Bergen har tatt målinger av konsentrasjonen av Technetium-99 (Tc-99) i hummer og tang som ga som resultat at det er målt en økning som en følge av utslippene fra Sellafield. Faregrensene som EU har satt på Tc-99 er 1250 Becquerel (Bq) pr. kg for voksne og 400 Bq for barn. Opp til 600 Bq pr. kg er funnet i tang. Den høyeste konsentrasjonen i hummer, og i sjøen utenfor Sellafield-anlegget er det mål hummer med 10 000 Bq. Det er gjort lite undersøkelse av opptaket av Tc-99 i fisk, og vi har behov for mer forskning i opptaket i bl.a. bunnfisk og fisk som lever av skjell, som for eksempel steinbit. Ut fra ”føre var prinsippet” må alle utslipp fra Sellafield-anlegget stoppes umiddelbart. Også ut fra prinsippet om vi kan tillate at noen nasjon tar seg den rettighet og bruke havet som søppelplass direkte ut i naboenes matfat.
Her ute på den friske og rene lofothavet oppleves kontrastene sammenlignet med Sellafield. Torsken biter, og måsene får sin del. Vi setter kasserollen på kok, og tyttebæra er klar for å sette spissen på smaksopplevelsen. Det er slikt vi vil at kommende generasjoner også skal få oppleve. Og fiskerinæringen i Lofoten og resten av Norden må ikke være nødt til å ligge ved kaia for at det europeiske markedet ikke vil kjøpe forurenset fisk. Det er nok at kjøperne har en mistanke om at fisken er forurenset.
Lofoten mot Sellafield har basert sitt arbeid på folkelig, uavhengig engasjement, kombinert med samarbeid med Bellona og andre faglige tunge instanser. Vi har også hatt en uvurderlig hjelp fra Nordland Fylkeskommune. Her vil vi trekke fram fylkesråd Alf Ivar Samuelsens innsats, bl.a. som leder i referansegruppen i prosjektet og markering av Nordland Fylkeskommunes holdning både innen landets grenser, og nå på konferansen i Sellafield. At Nordland Fylkeskommune stilte med to fylkesråd på konferansen, Heidi Sætre og Samuelsen, viser at saken prioriteres. Vi vil også trekke fram samarbeidet med Landsdelsutvalget og Norges Råfisklag. Og uten samarbeidet med Miljøverndepartementet med miljøvernministeren i spissen ville ikke jobben kunne gjennomføres av oss.
Konferansen ble ledet på en utmerket måte av fungerende biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen. På vegne av Nordisk Råd innledet Asmund Kristoffersen, lofotværing, nå storingstingsrepresentant for Møre- og Romsdal.
Relatert artikkel
_________________________________________________________________________________
I 2018 ble truslene fra HAL-tankene med høyradioaktiv væske som kunne utgjøre 10 x Tsjernobyl fjernet. Atomanlegget Thorp ble stengt og det samme med Magnox.
Mine gode venner til minne: Johs Røde og Alf Ivar Samuelsen.
Per-Kaare Holdal
Kommentarer
Legg inn en kommentar