Miljøets lagspiller

Tare har også gunstig effekt på miljøet, fordi den binder og resirkulerer næringsstoffer fra lakseoppdrettsnæringen og fanger CO2 i sjøen. Verden slipper ut altfor mye klimagasser, det fører til høyere nivåer av CO2 og dermed også lavere ph i havet (havforsuring). Taredyrking kan bidra til å motvirke disse negative miljøeffektene.

Foreløpig er næringen fremdeles i startgropen, og i 2017 lå tareproduksjonen i dyrkingsanlegg i Norge på 145 tonn. Dette kan ifølge forskningsinstituttet Sintef komme til å eskalere de neste tiårene. Det er anslått at Norge, innen 2050, kan produsere 20 millioner tonn tang og tare til en årlig verdi av 40 milliarder kroner. Det knytter seg imidlertid noen utfordringer til lønnsom produksjon av tare i våre farvann.
Tang og tare er gunstig i et klimaperspektiv fordi den konkurrerer ikke om plassen til å dyrke

menneskemat. Den kan dyrkes i sjøvann og krever verken ferskvann eller mineralgjødsel. Forskerne peker på at produksjonen av makroalger som tare er bærekraftig, uten bruk av ferskvann, fôr, gjødsel, sprøytemidler. Bruk av dyrket tang og tare som mat eller ingrediens i mat har derfor en svært stor betydning for miljøet.

Tare tar opp betydelige mengder næringssalter fra havet, og dyrking integrert med lakseoppdrett vil være en vinn-vinn-situasjon. 

Resultatet er høyere biomasseutbytte per konsesjonsareal og muligheten for resirkulering av ressurser om biomassen brukes i produksjon av laksefôr. 

Nesten 40 prosent av nitrogenet i laksefôret havner i vannet som ammonium, et næringsemne som tare gjerne assimilerer og bruker i biomasseproduksjonen.

Tare har jevnt over en veldig god smak, er frisk og spennende og full av antioksidanter, mineraler og vitaminer. Tare kan i fremtiden absolutt ha en plass på folks middagstallerken.  Taredyrking kan være en klimaløsning i seg selv og et av svarene på utfordringen med å ha nok landareal. Dyrking av tare kan videre bidra til å rense uønsket utslipp av næringssalter, bidra til opptak av CO2, og bidra til å gjenskape oppvekstmiljøer for fisk og andre dyr der taren i dag er borte. Vi ser for oss dyrkingsarealer som skjulesteder for fiskeyngel og dyrkingsteknikker som kan bidra til kunnskaper om hvordan gjenskape tapte tareskoger, og her synes muligheter til en vinn-vinn situasjon der direkte verdiskaping samtidig bidrar til økte økosystemtjenester.

Forbrukerne blir stadig mer bevisst på at tang og tare er et alternativ for smakstilsetting i mat, og at råstoffet inneholder viktige næringsstoffer. Imidlertid er ikke tang og tare allemannseie i europeeres matlaging og kosthold. Skepsis er foreløpig et betydelig hinder for dette. For å øke konsumet av denne bærekraftige matressursen, må næringen utvikle et større utvalg av nærings- og smaksrike produkter som er attraktive for vestlige markeder.

Norsk Taredyrkerforening hadde egen stand under verdens største sjømatmesse i Brüssel tidligere i år. Bedriftene som var representert, var Austevoll Seaweed Farm, Lofoten Blue Harvest, Seaweed Energy Solutions (SES) og Norges Vel.

– Vi ble positivt overrasket over responsen vi fikk der og merket godt at foredlingsindustrien i Europa er på jakt etter nye krydder og ingredienser, sier Marit Gjerstad, som er en del av Norges Vel sitt Algeteam.

– Vi er så nye i bransjen, derfor viktig å skaffe erfaringer ved å delta på aktuelle messer og vi fikk mange kontakter som vi i etterkant har fulgt opp. Blant annet et firma fra Tyskland som ønsker vareprøver, sier hun.

Tare og tang kommer uten tvil til å bli viktige bidrag til framtidens matindustri, og i Regjeringens havstrategi er dette også ett viktig satsningsområde.

Produksjonen av tare er bærekraftig, uten bruk av ferskvann, fôr, gjødsel og sprøytemidler.