Guardians of our Common Seas

– REN ENERGI NÅ, MEN KOMMENDE GENERASJONER FÅR REGNINGEN OG PROBLEMENE Alt tyder nå på at atomkraft skal bli verktøyet som skal redusere klimaendringene, nå har også Obama sagt sitt. Verden trenger mer og renere energi, men atomkraftverk bør ikke bli redningsplanken. Den kommer i så fall til å føre til solide problemer for framtidens generasjoner. Totalt finnes det 436 atomkraftverk spredd på 30 land som produserer 6 prosent energi som forbrukes i verden. Alt tyder på at denne andelen vil øke. Kina alene skal bygge 34 atomkraftanlegg de neste tiårene, mens ytterligere 90 utredes. Verden trenger mer og renere energi, og atomkraft betegnes av flere som pålitelig og prisgunstig i forhold til f.eks. sol- og vindenergi. Vårt hovedargumenter mot atomkraftverk er at dette ikke må ta fokus bort fra satsning på alternativ energikiler. Det andre argumentet mot er at det enda ikke finnes en sikker lagring av brukt atombrensel, til tross for at atomkraft har vært brukt i vel 60 år. Både anf...

(foto: Miljøsøyla i Stamsund) Director General Mohamed El Baradei (IAEA) said in a video presentation at the American Nuclear Society meeting in New Orleans in November 2003 : We cannot afford another accident, there is still a lot of work that needs to be done in the area of safety, particularly in the area of applying safety standards and safety culture uniformly across the industry. En mulig ulykke ved det britiske atomanlegget Sellafield kan bli verre for Norge enn Tsjernobyl-ulykken var i 1986, advarer Statens strålevern. En Sellafield-ulykke vil i verste fall kunne sende inntil 50 ganger mer radioaktivt nedfall over Norge enn hva som var tilfellet i det hardest rammede området etter Tsjernobyl. Det er i hovedsak en ulykke ved lageranlegget B215 som kan true Norge. Her lagres rundt 1 000 kubikkmeter høyaktivt avfall i 21 ulike tanker. Skulle så mye som 10 prosent av alt innholdet i tankene lekke ut, så vil det skape betydelige problemer på lang sikt, ikke minst innenfor landbru...

Spørretimespørsmål fra Nikolai Astrup (H) til miljø- og utviklingsministeren Datert: 03.02.2010 Besvart: 10.02.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim Organisasjonen "Lofoten mot Sellafield" har etter lang planlegging fått møte EU-kommisjonen om Sellafield 3. mars i Brussel, men har fått beskjed om at verken miljøvernministeren eller andre representanter for politisk ledelse i departementet kunne delta. Dette oppfattes som om Regjeringen ikke prioriterer Sellafield, og gir "Lofoten mot Sellafield" dårlig ballast i Brussel. Kan statsråden forsikre om at Regjeringen prioriterer å stanse lagring av radioaktivt avfall, og hvordan vil statsråden følge opp dette arbeidet? Spørsmål 15 Nikolai Astrup (H) [11:27:23]: «Organisasjonen «Lofoten mot Sellafield» har etter lang planlegging fått møte EU-kommisjonen om Sellafield 3. mars i Brussel, men har fått beskjed om at verken miljøvernministeren eller andre representanter for politisk ledelse i departementet kunne d...

Pressemelding Lofoten mot Sellafield og Bellona Miljøvernministeren velger å ikke delta i et lenge planlagt møte med EU om atomavfallsanlegget i Sellafield. Møtet skulle finne sted i Brussel 3. mars, og arrangeres av ”Lofoten mot Sellafield” og Bellona i samarbeid med eierne av Sellafield-anlegget, Sellafield Ltd. Det er veldig beklagelig at Miljøvernministeren avlyser, og det kan ikke bety annet enn at regjeringen ikke prioriterer Sellafield. Dette gir oss en meget dårlig ballast i Brussel, og signaleffekten vil være meget negativ, sier Nils Bøhmer, Bellona. Men vi er glade for at Nordland Fylkeskommune og Nordisk Råd deltar, sier Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield. Møtet har vært planlagt i over et år og miljøvernministeren deltok i møtet i Oslo 13. januar 2009 hvor planene for EU-møtet ble lagt. Vi føler det slik at Miljøvernministeren svikter saken ved ikke å delta i Sellafield-møte med EU, sier Nils Bøhmer, Bellona og Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield. Nå tar Høyre v...

Havet truet av surere og høyere temperatur. Innen 2050 frykter man at de store korallrevene kan være ødelagt.I annen omgang venter man at visse typer plankton som opptrer i så store mengder at de faktisk lar seg fotografere fra verdensrommet, vil rammes. Det dreier seg om planteplankton, i første rekke typen coccolithoforider med kalsittskall. For disse blir det mer vanskelig å produsere skallet. Dette er plankton i bunnen av næringskjeden som alt liv i havet, direkte eller indirekte, er avhengig av. Kontinuerlig opptak av karbondioksid fra luften som i sjøen omdannes til karbonsyre. Særlig mikroorganismer som plankton, koraller og mindre skalldyr står i fare for å rammes, på sikt også større organismer. Fortsetter surhetsgraden i havet å øke, vil den kjemiske balansen bli forrykket, og kan i verste fall utslette visse former for liv, skriver det anerkjente britiske tidsskriftet Nature. - Forsuring av verdenshavene representerer kanskje en større trussel enn global oppvarming, sier ose...

Miljøvernere blir ofte betegnet som miljøaktivister eller aktivister som er mot det meste. Utviklingen i dag med klimaendringer for vår klode viser at verden er liten også i denne sammenheng. Det er grenser på hvor mye giftstoffer som kan spres ut fra menneskeheten. Undertegnede har lenge jobbet med problemene omkring brukt atomavfall, frykter nå at klimaproblemene skal føre til økt bruk av kjernekraft. Når det gjelder atomindusti og atomavfall har jeg nå fått tilgang til en rapport utarbeidet av Østerrike om status på vår jord, miljø og utsiktene framover. Dette er lesestoff som kan ødelegge nattesøvnen for en hver og det er all grunn for enhver å bli aktivister for miljøet og våre barns framtid. Alternativ energi er tema og løsningen for mange nasjoner er atomkraftverk. Dette er en negativ utvikling og vår klinkekule kan bli en bombe. Det er ikke for ingenting at verden er mot at Iran og Nord-Korea skal bygge atomkraftverk. Terrorfaren og avfallshånteringen finnes det ikke løsn...

Det øverste laget i verdens hav – vår felles blå åker – har blitt 30 prosent surere enn før 1860. Og årsaken er det i dette tilfellet ingen tvil om, nemlig menneskelig forurensning med utslipp av CO2. Denne forsurningen skjer ved at havet tar opp CO2 direkte fra atmosfæren. Når CO2 oppløses i havet dannes kullsyre som øker surheten. Vår felles blå åker tar opp ca. 30 prosent av alle våre CO2-utslipp og siden førindustriell tid har over 50 prosent av menneskelig utslipp havnet i havet. Forsurningen av norske havområder er i ferd med å bli et stor problem som vi er nødt til å ta tak i omgående. Dette kan få store konsekvenser for våre fiskerier, havbruksnæringen og turismen langs hele vår kystlinje. Dette fører til at forskjellig plakton som forskjellig fiskearter lever av vil bli kraftig redusert og vi vil se effekten av dette allerede i 2030 i Barentshavet. Undertegnede har deltatt som representant i referansegruppen for forvaltningsplanen og er egentlig blitt skremt over hvor li...