Den lange vegen fra Lofoten til Sellafield
- Europas farligste industrianlegg
- Vegen fram for å nå våre mål har vært lang og innholdsrik, forteller Per-Kaare Holdal fra Lofoten mot Sellafield. - Vi har vært i møter i Brüssel, flere ganger i London, Sellafield, Reykjavik, Oslo og Lofoten.
Det har også vært delseire på vegen og nå kunne vi markere at de mål vi har satt oss er nådd. Det skjedde altså i Lofoten 23. juni 2016, forteller Holdal som sammen med Johs Røde og biskop Tor Berger Jørgensen har vært kjernen i arbeidet fra Lofoten mot Sellafield.
 |
| Fra markeringen på Lofotr Vikingmuseet på Borg - Per-Kaare Holdal |
 |
| Fra InfoArena 2016 i Lofoten |
De mål som er nådd i samarbeid med politikere, Sellafield-eierne og norske ekspertise er:
- direkte utslipp i havet av radioaktivitet
- fjernet eksplosjonsfaren fra atomanlegget
- 2018 skal det ulykkesutsatte anleggsdelen Thorp stenges
- 2020 skal et av verdens farligste industribygg, atomanlegget Magnox stenges
Det er nå 15 år siden Lofoten mot Sellafield startet opp arbeidet for å få stoppet atomutslippene til vårt felles hav. Da ble Technetium 99, som har en halveringtid på 213.000 år, altså en evigvarende miljøødeleggelse, sluppet direkte ut i Irskesjøen. Golfstrømmen førte den radioaktive forurensningen opp langs norskekysten og ble målet helt opp til Hillesøy i Troms.
- Vi startet arbeidet i 2001 med strategi og opplegg. Vi var etter en hektisk periode klart og arrangerte vår første konferanse i Stamsund i januar 2002 med to ministre tilstede; miljøvernminister Børge Brende og fiskeriminister Svein Ludvigsen, forteller Holdal.
- Vi har tidligere hatt besøk fra det irske departement til Lofoten for å lære av hvordan dialogmøtene InfoArena ble gjennomført, og altså denne gang fikk vi besøk fra en japansk representant fra Tokyo Electric Power Company (TEPCO), firmaet som driver det katastrofeutsatte atomanlegget i
Fukushima, forteller Holdal videre.
Møtet i Lofoten ble en bekreftelse på at truslene fra Sellafield så langt er fjernet. Dette ble bekreftet fra det britiske energi- og klimaendringsdepartement, Sellafield Ltd. og atomtilsynsmyndigheten Nuclear Decommissioning Authority.
- Arbeidet for oss nå i framtiden vil være å gjennomføre årlige statusmøter med Nuclear Decommissioning Authority, Sellafield Ltd., Bellona der bare vi fire parter deltar. Vi vil selvfølgelig følge nøye med at lovnadene innfris, avslutter Per-Kaare Holdal i Lofoten mot Sellafield.
Atomanlegget i Sellafield blir betegnet som Europas farligste industribygg:
Pile 1 er en av de to opprinnelige reaktorene bygget for å støtte den britiske atombombe prosjekt. Det er der landets verste atomulykke fant sted, da reaktorkjernen tok fyr i 1957. Når brannen ble slukket ble atomkjernen forseglet og det anses at best at den forblir slik.
Tankene med høyradioaktiv væske av brukt brensel fra fra våpen og energi reaktorer. Det radioaktive avfallet og slam som dannes fra lagringsprosessen sitte i dårlig vedlikeholdt betongkonstruksjon.
Reduksjon av den høyradioaktive væsken er i gang. Dette tankanlegget har vært ubrukt siden 1970-tallet.
Silo på 3200 kubikkmeter er det brukt aluminiumskledning, som omgir brenselstavene, mye av det fra 1950 våpen reaktorer. Forseglingen er fra midten av 1960-tallet, men korrosjon betyr at det er en risiko for at hydrogen dannes, noe som igjen kan føre til eksplosjon.
Takk for din oppsummering, Per Kaare! Nå er en fase over, men det er også viktig at det føres videre i et annet format. Hadde det ikke vært for din stå-på-vilje og evne til å hanke inn økonomisk støtte, hadde denne historien blitt både kortere og mindre virkningsfull.
SvarSlett