Guardians of our Common Seas

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet slakter måten 17 tonn høyradioaktivt avfall blir lagret ved de norske reaktorene i Halden og på Kjeller. Deler av det radioaktive avfallet etter Norges atomkraftprosjekter ligger fortsatt i midlertidige lager på Østlandet. Ett av lagrene ligger knapt 500 meter unna en videregående skole. Det er avdelingsdirektør ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Per Strand, helt klar på i en uttalelse til NRK.Dette har etterlatt 17 tonn høyradioaktivt avfall som ikke kan kastes på fyllinga. Noe av det er metallisk uran, og er ustabilt. Det utvikler varme, og kan derfor ikke graves ned, dumpes på havet eller mures inne i en fjellhall. Det er også internasjonalt et problem å fatte beslutninger om kjernekraft på et rasjonelt grunnlag. Når det gjelder lagring av kjernekraft, har de fleste land valgt å lagre avfallet på steder hvor det er minst motstand fra politikerne eller fra lokalbefolkningen. All lagring på land vil før eller siden bl...

Dr Adrian M. Simper, konserndirektør Strategi og teknologi i tilsynsmyndigheten Nuclear Decommissioning Authority Som vi har orientert om tidligere ble vi enige med ledelsen ved Sellafield-anlegget at de skulle stenge anlegget senest i år , 2020.  Vi fikk imidlertid en oppdatering fra britene nylig om operasjoner på Sellafield og virkningen av covid-19.

Frederic Hauge og Johs Røde utenfor Galleri Avkroken I dag 13. januar ville Johs Røde fylt 84 år .  Dessverre døde multikunstneren og miljøforkjemperen i fjor høst.  Men arbeidet hans gjør fortsatt en innsats til det beste for miljøet.

Tare har også gunstig effekt på miljøet, fordi den binder og resirkulerer næringsstoffer fra lakseoppdrettsnæringen og fanger CO2 i sjøen. Verden slipper ut altfor mye klimagasser, det fører til høyere nivåer av CO2 og dermed også lavere ph i havet (havforsuring). Taredyrking kan bidra til å motvirke disse negative miljøeffektene.

Jeg har nylig sett fimen "Chernobyl" .  En skremmende film fra virkeligheten.  Atomfysiker Nils Bøhmer som uttaler seg til NRK på lenken over, var en av de avgjørende samarbeidspartnerne for oss.

Det er en økende interesse for sjøgrønnsaker, dvs. tang og tare, i Norge. Dette er en relativt lite utnyttet ressurs. Tare inneholder blant annet sunne mineraler, vitaminer, proteiner og fiber. Men som med all annen mat kan råvarer eller matprodukter som i utgangspunktet er sunne å spise bli det motsatte dersom inntaket overdrives.

Norge kan utvikle tang- og taredyrking til en ny, stor næring. Industriell dyrking av tang og tare gir muligheter for produksjon av en biomasse som kan være utgangspunkt for mange ulike produkter og som kan bidra til å gjøre Norge mer selvforsynt med mat, fôringredienser og bioenergi. Tang og tare er primærprodusenter som kan dyrkes uten bruk av matjord, gjødsel, ferskvann, sprøytemidler eller antibiotika, og Norge har enorme kystarealer som kan brukes. Om en forstår økosystemet, går det an å høste mye uten å gjøre skade på det. Da er det mulig å drive tareindustrien både på en økologisk og økonomisk bærekraftig måte.